AAA batterier eller svinehjerte - hva skal til for å få vår egen tids Jesus?

Når du tenker deg om spiller det jo ingen trille om kjendisene blir et vakkert lik, eller vakker selv i live, det viktigste er vel hvor genierklærte de blir når de dør?
Van Gogh, Hamsun, Elvis, Morrison, Lennon, Hendrix, Marley og Cobain, døde genier som ikke går igjen.
Hva om Michael Jackson står opp fra de døde? Blir han da et musikalsk geni i enda større grad enn før? Og i enda større grad enn da han døde og ble et enda større geni? Når du er konge når du lever, blir du Gud når du dør. Hvor stor kan man bli om man da tar på seg hatten og vandrer blant de levende live igjen? MJ er nok konservert for evig tid, så det burde jo ikke by på problemer med å få han opp og gå. Uansett om det er batterier eller et svinehjerte, som sørger for å få han på bena, så burde det jo det gjøres et forsøk. Så kan han ta knockout på alle andre geniale mennesker som har tatt et endelig karrierevalg. Forestill deg å være på konsert med MJ når han lever igjen. Hva slår det?

Noe slikt vil sørge for at MJ får en ikonisk status som det plutselig blir langt vanskeligere å følge opp.
Da må man jo ikke bare bli populær, man må også finne den best mulig måten å få kroppen til å bli så kjemisk at den lett lar seg konservere i det du faller om død. Da handler jo plutselig det å være kjendis mer om livet, musikken og pikene. Det er vitenskap og et aldri så lite sjansespill. Hvilke forskere skal du stole på, og når er det optimale tidspunktet for deg å dø? Like før eller etter dine 50 siste konserter? Med hagle, overdose eller i badekaret? Det finnes plutselig mye mer å skrive om for sladrepressen og jeg skal love deg at jeg vil bli en ivrig kjøper av Se&Hør om de kan fortelle meg om kjendisenes kjemiske cocktailer. Deres suksesser og flopper. Tenk å dø på feil tidspunkt, komme tilbake for så å oppdage at noen knapt husker deg? Så morsomt! Jeg ser med iver på utviklingen av MJ saken, bare de kan slutte å bry seg med disse barna, er de egentlig virkelig? Har noen tatt på dem?

Får jeg lønnsforhøyelse om jeg faller om nå?

Hjelp verden du også!

Twitterfeed: “Show support for democracy in Iran add green overlay to your Twitter avatar with 1-click”.

OMG sier jeg da. Dette er jo bare så deilig, så bra! Kan jeg virkelig vise min støtte? Kan virkelig en grønn farge på mitt profilbilde vise min støtte til de som kjemper for demokrati i Iran? De som bor østenfor sol og vestenfor måne? Kan jeg virkelig hjelpe dem? Kan grønnfargen gi dem konkret hjelp i deres virke? Blir det ett slag mindre fra polititet for hver person som gjør seg grønn? Eller enda bedre, blir det null tortur og kanskje de får utbedret alle sykehusene og alle får hus med garasje og garasjeåpner? En plen å vanne med basseng i hagen?

Kanskje vi kan ta på oss grønne t-skjorter når vi er på nett også. Så alle som ser oss foran PCen kan forstå at vi hjelper de stakkars små som befinner seg i Iran, uten demokrati. Kanskje vi kan livestreame alle som sitter foran sine maskiner i grønn t-skjorte og deler viktig kunnskap med alle andre viktige, omsorgsfulle mennesker. Og deretter bruke timer på å lage et live mosaikk på en nettside, med alle menneskene i verden som støtter demokratiets forkjempere i Iran?
I fellesskap er vi grønne, til hjelp for demokratiet og vi holder oss bare til grønn salat.

Hulken blir demokratiets symbol også? Store, sterke Hulken, det er jo ganske stilig.
Jeg kjenner verden blir et bedre sted allerede og nynner på "Wonderful world, beautiful people..".

Men så kan det jo være det skjer noe i Tibet igjen, og da må vi dra frem noe rødt. Men det er jo heldigivs komplimentær fargen til grønn, så det vil ikke by på et problem. Om derimot Darfur, Sri Lanka eller noen andre skulle ønske vår støtte og ikke minst fargerike hjelp, hva gjør vi da?

Hm, jeg tror jeg skal lage meg en t-skjorte med alle verdens farger. Da er jeg forberedt på å støtte og hjelpe ethvert samfunn som skulle ha behovet.

Så det, nå må jeg henge opp en rosa post-it lapp på veggen for å vise min støtte til PETA, som ikke vil at Obama skal drepe fluer under intervju.

Twittermaniacs

Kan jeg fortelle om helt usaklig ting den dagen jeg får flere enn 500 følgere, eller kan jeg starte nå med null følgere?
Kan jeg si så mye jeg vil og om hva jeg vil uten at noen misliker det? Kan jeg gjøre noe bra, si noe lurt – for deretter bare snakke om meg selv? Kan jeg blande person og bedrift? Kan jeg viske ut skillet mellom meg selv og egen merkevare/bedrift eller-hva-det-nå-skulle-være-jeg-gjør-for-å-tjene-penger?
Kan jeg få lov til å si så mye jeg bare vil? Om rumpelukten etter trening, senebetennelsen eller fiffig beskrivelser av egen hangover?

(Twittermaniac – person på Twitter som ikke får nok av seg selv, og tror alle andre heller ikke får nok av dem. Som ikke skjønner at navlebeskuing ikke er interessant.)

Litt navlelo hver dag er ikke greit! Hva om alle, absolutt alle skulle tenke slik? Da snakker vi navlelo av uante dimensjoner. Hva med gulvtepper og sofaer i navlelo? Kanskje kåper? Så kunne alle gjennom dyptgående , daglig navlelograving sørget for selvforsyning av varme klær. Og enda bedre, hva med biler? Myke gode, lune biler som ikke er dyre å produsere, som kun spyr ut mer navlelo, slik at vi kan lage enda flere biler! Kondomer, bind, tallerkner. Jeg ser for hele hus strikket av navlelo, og fly! For en myk, deilig verden med kosekos og nuddinud kunne vi ikke laget?
Kjære kvitrere, ta meg med, på do, i senga og i de dypeste hjørnene i ditt hodes skrotloft.
Ta meg med, for jeg har så lyst.